'; Guri Bråthen | Klimaordførerne
42 år, utdannet sykepleier og er 4 barns mamma (på deltid). Bor midt i matfatet på fineste Toten, der det produseres mat på alle kanter.
Min utfordring
Spis opp maten, unngå matsvinn i egen husholdning.

Da er 30 dagers forprosjekt gjennomført!

Mål: 

Redusere matsvinn.

Funn: 

Mye matavfall kastes. Middagsrester, pålegg og ting fra kjøleskapet som ikke blir brukt i matlaging.

Ustrukturerte matinnkjøp, ofte preget av impuls.

Manglende plan for middagsmat.

Varierende ønsker og behov av husholdningens medlemmer.

Generelt dårlig kontroll og oversikt over hva som befinner seg i kjøleskap/fryser.

Manglende bevissthet rundt matsvinn – grenser til sløseri.

Husmor lager ofte altfor mye middag i redsel for at ikke alle skal bli mette.

Barn og ungdom i huset var flinke til å bidra til prosjektet, og tok ofte ansvar når husmora sviktet.

Sigbjørn (katt) er bortskjemt, men tok også ansvar og spiste ting han egentlig ikke likte.

Konklusjon:

Det å redusere matsvinn er et felles husholdningsprosjekt, og fungere best hvis alle deltar. Det handler om å snu små (u)vaner og planlegge bedre. Vi fant ut at å skrive opp ukesmeny i fellesskap og gjøre innkjøp etter denne var et effektivt tiltak for oss. Dette gjør også at vi sparer tid i en hektisk hverdag. Ellers kjøper vi inn mindre pålegg, da det ofte kastes endel av dette. 

Nå starter den virkelig jobben, uten drahjelp fra eksterne som vi har hatt i 30 dager. Men mine husholdnings medlemmer (unntatt Sigbjørn) er enige om at vi viderefører dette “forprosjekt matsvinn” til et varig hovedprosjekt. Vi vil med dette få takke for god bistand til å bli en litt mer miljøbevisst familie, der vi forhåpentligvis har endret på en liten men viktig ting. Vi oppfordrer alle andre til å gjøre det samme!

Bildet viser meg og minstemann, som har hatt ansvaret denne uka.

Da er vi inne i siste innspurt i prosjektet. I går hadde jeg hjemmebesøk av journalist, som ville bli med meg hjem og se på kjøleskapet mitt. Samt skrive om dette artige prosjektet. Han fikk servert “gamle” fastelavnsboller. Og fikk hilse på en misfornøyd Sigbjørn som lengtet etter hvit fisk.

Mine barn har vært delaktig i prosjektet, og har engasjert seg positivt i så måte. Junior på 10 år er særdeles miljøbevisst, og har tatt dette prosjektet på alvor. Derfor fikk han ansvar for meny og minimere matsvinn denne uka. Dette har så langt gått veldig bra, og viser at barn blir ansvarlige også på menyvalg når de blir utfordret. Jeg fryktet nemlig et ensidig kosthold denne uka, basert på “junk food” prinsippet. Men her har junior til og med bestilt torsk og salat. Bildet viser hans oppsatte ukemeny. Så fremtiden ser lys ut! Både sunn og miljøvennlig!

Da er jeg ferdig med vinterferie. 4 dager i Hemsedal med 3 barn gikk veldig fint, da jeg klarte å planlegge innkjøp og mat for disse dagene. Så vi hadde faktisk minimalt med matsvinn på ferie! Skikkelig solt! Planlegging funker!

 

Men må innrømme at da jeg kom hjem på torsdag, så ble det en runde med impuls handling på butikken. Handling helt uten plan: skulle vel bare handle inn noe til middag for en dag. For jeg skulle være borte hele helga på møter, og hadde det litt travelt. Det er også veldig dumt å handle når du er sulten. Da får du lyst til å kjøpe alt mulig rart. Og det gjorde jeg selvsagt. Mye rart. Så nå går jeg inn i en uke der jeg må “rydde opp” i kjøleskapet etter forrige ukes uplanlagte innkjøp. Altså må vi spise opp det som ble kjøpt inn…

 

Ellers har jeg vært på årsmøte i hele helga, og fått servert alle måltider. Det var hyggelig! Bildet viser utsikten fra dirigentbordet, der jeg hadde min plass under møtet. Jeg konkluderer med at det viktig å ha en god plan for å få til en god gjennomføring av et prosjekt. Dette gjelder både på møter og i hverdagen.

Denne uka har jeg bevilget meg selv vinterferie, og tatt med meg tre barn til Hemsedal for å stå på nedoverski. Her er vi innkvartert i en leilighet, og skal selvsagt fortsatt ha fokus på mitt matsvinnprosjekt. For blir det enkelt å gjøre på ferie?

Jeg tok med meg mye pålegg fra kjøleskapet hjemme, for å slippe å kjøpe dobbelt og deretter kaste. Deretter planla vi mat innkjøp. Merkelig nok er unga mest opptatt av hva slags godteri vi skal kjøpe inn, ikke mat. Men vi fikk til en balanse, og uka har så langt startet bra her i Hemsedal.

Bildet viser junior, som ikke ville spise opp tomatbitene sine under dagens lunsj i bakken. Tomat er nemlig skummelt -mens ketsjup er godt… Men siden alt annet på tallerkenen er borte, så sa vi oss fornøyd!

Denne uka har jeg hatt med meg ordfører assistent Marie, som har vært utplassert fra ungdomsskolen. Hun kunne fortelle at hennes familie var svært bevisst på matsvinn, og kastet sjelden mat. Høres ut som hun vokser opp i en mønsterfamilie fra Østre Toten! Det er jo flott! 

Så dette fikk kanskje meg til å skjerpe meg litt. For denne uka har faktisk gått veldig bra. Og restene etter middag har min sønn tatt seg av på kveldstid. Flink gutt! En refleksjon er at det er da viktig å lage mat som flertallets (les: barna) spiser, da det frister ikke med rester som du egentlig ikke liker så godt.

Planlegging av innkjøp er en viktig faktor for å forhindre matsvinn. Merker at jeg handler mye på impuls og gammel vane på handletur. Dette er litt vanskelig å bryte, der jeg nå forsøker å holde meg til oppsatt handleliste. Har faktisk ikke vært på butikken denne uka, forøker å holde innkjøp til kun 1 dag. Hvis mulig! Dette sparer jo både klima og lommebok. 

Bildet viser ordfører og ordfører-assistent som gjenåpner en dagligvarebutikk i vårt kommunesenter Lena. Det har vært supert å ha med seg assistent denne uka, takk til flotte og engasjerte Marie for innsatsen! Ungdom gir inspirasjon til å fortsette den viktige innsatsen for klima og miljøsaker.

Uka har starter bra. Og kan rapportere om at planlegging er lurt, og fungerer i praksis. For nå har jeg laget middagsmat etter ukeplan. Jeg har heller ikke vært på butikken denne uka, så forhånds innkjøpene har også fungert. Føler meg derfor skikkelig flink! Eller – det var kanskje på tide vil noen andre si…

 

Matsvinn fra middag har vært minimalt denne uka. Hadde laks på mandag, og utrolig nok spiste Sigbjørn faktisk opp restene. Og da mener jeg alle fiskerestene. Sigbjørn som IKKE liker rød fisk, flyttet egne grenser for å imøtekomme mitt prosjekts intensjon om null matsvinn. Jeg er stolt av pusen min!

 

Har fortsatt utfordringer med at jeg kaster endel brød. Så tenkte kanskje å bake rundstykker og kun ta opp etter behov.

 

Så gjenstår det å se om det fungerer resten av uka. For med en hektisk hverdag så er det ikke alltid enkelt å holde en oppsatt plan. Men jeg og Sigbjørn skal prøve så godt vi kan!

Da har det gått en uke med mitt matsvinnprosjekt. Innledningsvis hadde jeg en plan om å sette opp ukesmeny og gjøre innkjøp kun etter denne. Men her har jeg skuffet meg selv, for planen uteble. Og matinnkjøpene ble ofte impulsive og uten en helhetlig plan for uka. For skal du redusere matsvinn, bør ukemenyen henge litt sammen. Slik at du kan gjenbruke eventuelle rester til neste dags meny.

 

Jeg tror hele Norge spiser taco på fredag, det gjorde også vi. Her tror jeg det nesten er umulig å lage taco med mye tilbehør ute å skape rester. Så disse restene bør du da forsøke å benytte deg av dagen etter. Som hvis du da lager pizza på lørdag, som jeg gjorde. Men må innrømme at jeg allerede hadde kastet tacorestene etter gammel vane. Det var unødvendig! De fleste tacorester passer jo perfekt i pizza.

 

Men jeg har erkjent at jeg må lage en plan og gjøre innkjøp i forkant. Så dette gjorde jeg faktisk på lørdag. Nå har jeg laget en ukesmeny, og gjort innkjøp utifra denne. Så nå føler jeg at denne uka kan bli mye bedre. Så lenge jeg holder meg til planen…

 

En siste refleksjon er at det blir merkelig lite svinn av helgas godteri innkjøp. Her klarer jeg og min husholdning på mystisk vis å innfri alle forventninger til null svinn. Bildet viser godis rester som jeg kan røpe at ikke ble kastet. Så noe positivt kan jeg rapportere fra helga!

Jeg bakte brød i helga, for å se om dette kunne redusere matsvinn på brød. For med to unger i grunnskolen, så må en alltid ha spiselig brød i huset. Og det fikk jeg til, brødene jeg bakte ble gode. De har holdt seg godt i flere dager, og ble ikke tørre slik andre kjøpte brød ofte blir. Men i dag erkjenner jeg at det er dumt å bake brød når det bare er to voksne personer i husholdningen. Spesielt når disse to personene spiser minimalt med brød, og sjelden har med seg matpakke. Så nå ser jeg at det kommer til å kastet nesten et helt brød i søpla. Jeg burde selvsagt ha startet brødbakeprosjektet når det var flere aktive brødspisere i huset. Planlegging er altså veldig lurt. Der har jeg mye å hente…

 

Men jeg har klart å lage mindre matsvinn (fra middag) siste 3 dager. Hadde faktisk restemiddag i går, med lapskaus. Det funket bra! Så det hjelper faktisk når en har litt fokus på dette. For det handler om å forsøke å bryte opp noen innarbeidede mønster, og det er ikke alltid like enkelt.

 

Sigbjørn er forresten ikke veldig behjelpelig med å spise opp våre rester. Han forlanger fortsatt hvit fisk, og klarer ikke å bryte opp vanene sine. Så i matsvinnpropsjekt så tror jeg det er bedre å ha med hunder, som spiser det aller meste. Som bildet viser: rester til middag på meg – vanlig fisk til middag på Sigbjørn…

Helg er høytid for sosiale sammenkomster med mat. Dette innebærer ofte mye mat og høy risiko for stort matsvinn.

 

I vår husholdning blir det ofte kastet endel brød, da det brødet du kjøper ikke holder seg særlig lenge ferskt. Hjemmebakt brød holder seg lengre enn kjøpt brød. Så jeg bestemte meg for å bake brød i helga, for å se om dette kan gjøre at vi kaster mindre. Dette klarte jeg til og med å gjennomføre, til tross for en helg med endel program for både meg og unga.

 

Ellers har vi vært i bursdag på søndag hos min gamle far. Her slo deg meg at vi virkelig lever i et overflods samfunn. Fokuset for familiesammenkomster er ikke hva som er nødvendig for å ivareta ernæringsstatus, men mer en matorgie der du skal plassere flest retter på bordet. For min mor hadde virkelig laget mat til en hel bataljon. Selv om det kun var oss vanlige som kom på besøk. For det ble igjen masse middagsmat, anslagsvis 1/3 av totalmengden. Min mor er nemlig livredd for å gå tom for mat. Tenk om det forferdelige skjedde at vi spiste opp all maten? Da ville vel ryktet hennes som vertinne vært ødelagt for all fremtid. Ikke rart jeg er dårlig på planlegging, med slike gener i kroppen. For ikke å snakke om alle kakene til kaffen. For her var det marsipankake, sjokoladekake, kokosbollekake og ostekake. Det var jo nesten en hel kake til hver person. Så veldig glad for at dette ikke var min husholdning og mitt prosjekt. Da hadde det blitt tidenes utfordring med matsvinn på en eneste dag. Som plaster på såret inviterte hun inn mine to eldste barn på mat og kaker dagen etter.

Fredag 8. februar var startdagen for prosjektet. Min husholdning skal ha fokus på matsvinn. Det er ofte vanskelig å planlegge matinnkjøp, da jeg har 4 barn som bor hos meg på deltid. Plutselig skal de bort eller får med seg flere hjem. Vi har snakket sammen i familien, og er enige om at vi skal forsøke å spise opp den maten vi kjøper, og kaste minst mulig – og helst ingenting. Dette krever god planlegging, og færre handleturer på butikken. Vi er derimot usikre på om Sigbjørn (katt) vil være enig i dette, da han er veldig kresen og nekter av og til å spise opp maten sin.

 

Dagen startet for min del med KS seminar. Rapporter hjemmefra tilsa at det ville være 3 barn og 1 katt tilstede som forventet mat. Dagens meny ble da hjemmelaget pizza, etter barnas ønske. Det ble igjen mye pizza, og jeg var bekymret for at matsvinn prosjektet skulle skli helt ut første dagen. Men redningen kom fra ventet hold. For junior på 20 år fikk massivt ungdomsbesøk på kvelden, og de spiste opp all pizzaen. Så dag 1 gikk aldeles strålende!

 

Med et lite unntak, for Sigbjørn var nemlig tom for fisk. Som matmor må jeg koke fisk til min kresne katt. Sigbjørn måtte klare seg med tørrfor, som han nektet å spise. Men i dette prosjektet handler om å redusere matsvinn, og hver butikktur resulterer ofte i innkjøp vi ikke trenger. Så vi reiste ikke på butikken kun for å handle fisk. Og Sigbjørn var ikke fornøyd!